Oppgaver side 183

1. Forfatterne Welhaven og Wergeland ville henholdsvis at man skulle beholde det danske skriftspråket for å beholde forbindelsen til dansk kultur og at man gradvis skulle utvikle dansk mot norsk ved å involvere norske ord og bøyinger.
2. Norsk bondeliv, bygdekulturen og den norske folkeånden er blant andre kunstuttrykk som ble brukt under nasjonalromantikken der man skulle se på det særnorske.
3. Under nasjonalromantikken endret norsk politikk angående utenlandske beboere i Norge seg fra å være inkluderende og støtte innvandring, til å forsøke å gjøre hele befolkningen inkludert samene mest mulig norske med så mye felles som mulig, i tillegg til ett sterkt ønske om en lojal befolkning.
4. En embetsmann er en person som arbeider for staten innenfor ett embete, for eksempel jus eller økonomi. Disse embetsmennene utgjorde flertallet i norsk politikk på 1800-tallet, med stor makt innenfor den kulturelle, økonomiske og sosiale eliten de var en del av.
5. Skoleloven i 1860 endret skolens oppgaver fra å skulle støtte opp mot kristen konfirmasjonsutdannelse til å inkludere mer allmennutdannende fag som historie og geografi i tillegg til lesing skriving og matte.
6. Motkulturer er en kultur som går i mot de offisielle embetsmennene og normene med ønsker om forandring. De motkulturene som sto sterkest på 1800-tallet var målbevegelsen, bondevennforeningene og lekmannsbevegelsen.
7. Statsrådsaken var så omstridt på grunn av embetsmennenes frykt for tap av egen makt hvis statsrådene skulle få anledning til å påvirke saker i regjeringen, i motsetning til at regjering var sterkt atskilt etter maktfordelingsprinsippet.
8. Innføringen av parlamentarismen i 1884 fikk store konsekvenser ved at embetsmennene mistet mye av sin makt i regjeringen og at velgerne og stortingsrepresentantene heretter ble organisert i politiske partier.
9. Unionsspørsmålet ble tatt opp til debatt i 1890-årene på grunn av krav fra Venstre om at Norge måtte få sin egen utenriksminister, egne handelskonsuler og kampen for å fjerne unionsmerket i det norske flagget.
10. Venstre og Høyre stilte seg på hver sin politiske side til unionen med Sverige, Høyre støttet union og kongen, mens Venstre ville att Norge skulle ha mer makt eller helst ikke være i unionen i det hele tatt.
11. Det ble holdt to folkeavstemminger i Norge i 1905, den første som gjorde at Norge gikk ut av unionen med Sverige og den andre som valgte at Norge skulle være ett monarki og ikke en republikk.