Test deg selv side 68

1. En demografisk krise er en kort periode med unormalt høye dødstall i en befolkning.
2. Dødeligheten i Norge sank i tidsrommet 1750-1850 på grunn av dett bedre og mer variert kosthold i tillegg til introduksjonen av kopper-vaksinen.
3. Potetdyrking ble så viktig i Norge fordi den inneholder veldig mye viktige næringsstoffer og den kunne gi opptil fire ganger så mye mat per areal som korn.
4. Vi kan si at befolkningsveksten førte til proletarisering i jordbrukssamfunnet på grunn av at det ble flere eiendomsløse selv om antallet selveiende gårdbrukere økte kraftig.
5. Befolkningsveksten etter 1815 førte ikke til krise og matmangel på grunn av ett økt og forbedret jordbruk og økt fiske i tillegg til at mange bønder valgte å dele opp gårdene sine.
6. Områdene det økte sildefisket etter 1809 fikk betydning for var eksport, fiskerinæringen og økt flytting til kyststrøkene.
7. Mangesysleriet kunne gi økonomisk trygghet for en familie ved at man jobbet innenfor uavhengige næringer som vil si at man for eksempel kunne prioritere fisket hvis det ble ett dårlig jordbruksår eller motsatt.
8. Det ble krise i trelastnæringen på 1800-tallet på grunn av Napoleonskrigene og  at eksporten til Storbritannia, det viktigste markedet for norsk trelast stanset nesten helt opp.  Dette førte til at hele næringen mistet inntekter og innflytelsen i samfunnet før det tok seg opp igjen i 1830-årene med eksport til land som Nederland og Frankrike.
9. Vi kan si at fødsel avgjorde menneskenes plassering i det norske samfunnet før 1850 fordi man ble født inn i en stand og det var veldig vanskelig og jobbe seg ut av denne standen med de økonomiske og sosiale ulempene det førte med seg.
10. Sekularisering vil si at adelen, autoriteter og religion får mindre plass i menneskers liv og man fokuserer mer på sine egne sterke og svake sider.

Oppsummering kapittel 3

I det førindustrielle Norge gikk man fra ingen vekst på 1700-tallet til massiv vekst på 1800-tallet. Årsakene til de mange demografiske krisene på 1700-tallet, var svikt i avlingene i store deler av Norge og uår i jordbruket. Dødeligheten i Norge sank på grunn av ett bedre og mer variert kosthold i tillegg til vaksineringen mot kopper. Den største virkningen av befolkningsveksten var at mange flyttet på seg på grunn av plassmangel og det førte også til nyrydding og proletarisering som vil si at bøndene delte opp gårdene sine og ble selveiende bønder, men det førte også til at flere ble eiendomsløse. Dette førte senere til omforming og vekst i jordbruket på grunn av befolkningsveksten. Sammen med befolkningsveksten og veksten i jordbruket kom også økende handel og bedre levestandard. Dette skjedde ved at store deler av produksjonen var rettet mot selvforsyning, men deler ble også solgt på markeder. Selv om jordbruket var den viktigste næringen i Norge var fiskerinæringen veldig viktig i store deler av landet og det ble gode tider for fiskerinæringen, spesielt da eksporten økte og prisene ble drevet opp. Fiskerbøndene ble den typiske kombinasjonen ved kysten, mens inne i landet kombinerte man jordbruk og skogbruk og mye av trelasten ble eksport til Europa. De norske stendene var embetsstanden, bondestanden og borgerskapet, det var på alle måter store forskjeller mellom de forskjellige stendene. Både økonomisk, kulturelt og sosialt. Embetsmennene var eliten og tilsvarende til andre lands adel, de fleste innbyggerne var i bondestanden og var på mange måter lavere stilt enn begge de andre stendene. Borgerskapet var den standen med størst forskjeller innad der det gikk fra velstående handelseiere ned til håndverksmestere og småhandlere. Med framveksten av en industriarbeiderklasse på 1800-tallet svekkes paternalismen samtidig som det foregår en sekularisering.

Historie til diskusjon side 29:

Økt industrialisering

Den økte industrialiseringen vi ser i mange land, spesielt i Asia og Sør-Amerika, kan føre til økt tilgang på varer og tjenester ved økt globalisering. De positive sidene ved dette blir nye økonomiske markeder og høyere levestandard for befolkningen i disse områdene. Det kan bedre utviklingen og utbredelsen av nye teknologier og produkter ved at de får ett større marked og flere firmaer som bidrar til utviklingen. De negative virkningene vil være ett større forbruk av mat og energi noe som kan føre til økt forurensing og større matmangel i verden. Økt industrialisering i områder med så mange mennesker kan gjøre problemene som allerede finnes i verden enda større, dette gjelder spesielt tilgangen på naturressurser som mat, rent vann, olje og lignende.  Jeg ser med blanding på denne utviklingen da det finnes på positive og negative sider og virkninger i tillegg til at det kan være ukjente konsekvenser ved økt globalisering vi ikke har hatt før. Med tanke på situasjonen verden er i nå, både med tanke på det økonomiske, men også hvis vi tenker på internasjonale og nasjonale konflikter, tilgangen til mat, naturressurser og miljøet heller jeg mer mot en pessimistisk tankegang hvis det ikke gjøres store endringer på alle disse sidene.