Forsnakkelsen som samlet Tyskland - Gjort av Jesper og Christian

Forsnakkelsen som samlet Tyskland var en hendelse der Øst-Tyskland arbeidet med nye utreiseregler som ved en feiltakelse ble fortalt om på en pressekonferanse kvelden før det skulle offentliggjøres. Dette gjorde at alle borgere kunne reise fra Øst-Tyskland med umiddelbar virkning og at man ikke lenger trengte å søke om utreise til Vest-Tyskland. Dette førte til at mange borgere i Øst-Berlin ble samlet ved grensen til Vest-Berlin den kvelden og forlangte få reise til Vest-Berlin uten at grensevaktene eller noen andre var informert om de nye reglene. Det var dette som etter hvert forårsaket fallet av Berlinmuren i 1989.

oppgave 4 og 1 side 297 og 299 av Mathias, Christian og Magnus J

Arbeidsoppgave 4 side 297
NS
For: Mange var imot kommunismen og mente den eneste måten å stoppe de var nazisme. Folk trodde at tyskerne kom til å vinne og da var det en fordel å støtte den vinnede siden.
Mot: Man støtte den nazistiske ideologien. man støttet de som invaderte Norge.

Nøytral
for: Man unngikk at de tyske okkupasjonsmaktene kom etter deg. man kunne leve et vanlig liv.
mot: Man lot et annet land overta landet ditt, det var en mangel på nasjonalfølse.

Motstanskamp
For: Man prøvde å stoppe de tyske okkupasjonsmaktene.
Mot: Man risikerte å dø, og man likte tyskerne (ingen nasjonalfølse).

side 299

Til diskusjon oppgave 1.
Var landsvikoppgjøret rettferdig?
Vi mener alle burde fått en værre straff. de torturerte og drepte mange mennesker og derfor burde straffen blitt værre enn noe så enkelt som dødsstraff.

De vanskelige Mellomkrigsårene - Sammendrag

Norge under første verdenskrig

Norge forble nøytralt under første verdenskrig, men med marinen og kystforsvaret full mobilisert gjennom hele krigen grunnet stadige krenkelser av norsk territorium og at mange norske skip ble senket av tyske ubåter og gikk på undervannsminer gjennom krigen. Halvparten av den norske handelsflåten ble senket og Norge ble senere i krigen presset av de allierte til å innrette seg etter krigføringen. Grunnet stor etterspørsel av norske varer og tjenester gjennom hele krigen blomstret den norske økonomien gjennom krigen.

Økonomisk krise

Norge ble hardt rammet av de økonomiske nedgangstidene i 1920-årene ved at det startet med kraftig deflasjon, som ga høy arbeidsløshet og store problemer for bedriftene. Dette skapte mange tilfeller av tvangssalg, nedleggelser, streiker og lockout som enkelte ganger endte i slagsmål som ved Menstad i 1931. I denne tiden var det også forbud mot brennevin og sterkvin som skapte ett stort illegalt marked som førte til mye smugling.

Demokratiet Utfordres

Regjeringen var svekket i mellomkrigsårene på grunn av mange mindretallsregjeringer med store problemer med å få enighet og flertall i saker og som derfor ikke klarte å styre effektivt. I tillegg var det på både høyre og venstre side revolusjonære bevegelser som ville avskaffe demokratiet, noen av disse var Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske parti, Fedrelandslaget og Nasjonal Samling.

Bedre Tider

Med den økonomiske krisen ble det for flere av partiene klart at å få orden på økonomien var det viktigste og blant andre Arbeiderpartiet la om fra sine revolusjonære ideer. I 1933 vant Arbeiderpartiet med 40% og inngikk ett kriseforlik med Bondepartiet, dermed ble det innført endringer som gjorde Norge til ett foregangsland i sosialpolitikken og Norge fikk en økonomisk oppgang som varte til andre verdenskrig brøt ut. I hjemmene skjedde det store forbedringer og antallet biler ble tidoblet i tillegg til radiosendinger fra NRK, etter 1921 kunne 64% av alle nordmenn abonnere på strøm og 1919 vedtok stortinget åttetimers arbeidsdager som drastisk endret folks hverdag og ga mer fritid.

Utenriks- og Forsvarspolitikk

Med medlemskapet i Folkeforbundet med håp om at internasjonale konflikter lettere kunne løses og ett Arbeiderparti mot militærvesenet fikk Norge i 1930-årene en nedrustningspolitikk enda det spenningen  i Europa økte. Den norske ishavsimperialismen startet med at Norge fremmet sine interesser på Svalbard før de 1931 okkuperte ett område på Grønland som hadde vært norsk land før unionen med Danmark. Under starter av den andre verdenskrig ble forsvarsbudsjettene sterkt øket og en militær opprustning ble iverksatt uten at de klarte å forutse den tyske invasjonen av Norge som startet 9. april 1940.

Oppgaver side 245

Oppgave 6:
Hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien var nasjonalisme og dyrkelsen av ett nasjonalt fellesskap gjennom en felles leder og ett felles parti. En annen viktig del var imperialismen og ønsket om ett imperie.
Oppgave 7:
Mussolini kom til makten i Italia ved ett "statskupp" der Kong Viktor EManuel 3. ga fra seg makten og utnevnte Mussolinin til statsminister etter at 25 000 fascister rykket mot Roma.
Oppgave 8:
Nazistpartiet oppnådde den store oppslutningen i Tyskland på 30-tallet på grunn av den økonomiske krisen, den økende arbeidsløsheten og at demokratiet i Weimar-republikken ikke fungerte.
Oppgave 9:
Nazistregimet i 1930-årene kjennetegnes av at alle med andre politiske standpunkt ble sett på som rikets fiender, i tillegg til streng sensur av mediene og mye propaganda.
Oppgave 10:
SS startet som en vaktstyrke for Hitler, men ble senere slått sammen med politiet og ble en eliteorganisasjon med ansvar for konsentrasjonsleirene og sine egne militære styrker.
Gestapo var det tyske sikkerhetspolitiet som sto bak mange av avhørene og arrestasjonene som ble utført.
SA var paramilitære avdelinger, stormavdelinger, som terroriserte fiender av regimet og arrangerte parader i gatene. De ble senere slått sammen med SS etter en utstrakt maktkamp mellom de to organisasjonene.

Mellomkrigstiden

Mellomkrigstiden i USA var preget av to vidt forskjellige og kontrastfulle perioder der man startet med de "Roaring twenties" som med økt velstand blant vanlige amerikanere ga økt optimisme på fremtiden. Dette følges deretter av det store børskrakket i 1929 som ga ett tiår med desperasjon, høy arbeidsløshet og fattigdom. I det "roaring twenties" fikk man mer penger å rutte med ved at alle industrier opplevde kraftig vekst og kunne dermed øke lønningene uten at prisene for tjenester og varer økte i like høy grad.  Dette fulgtes av at bankene velvillig ga ut lån med dårlig sikkerhet som førte til at mange spekulerte på børsen med lånte penger. Etter krakket i 1929 begynte bankene å kreve inn lånene de hadde gitt ut, mange av lånene kunne ikke lånetakerne betale og bankene tvangssolgte derfor mange eiendommer. Dette førte igjen til at mange ville ta ut pengene de hadde spart opp i banker da de så at bankene tapte penger og mange av bankene slo seg selv konkurs fordi de ikke kunne utbetale alle sparepengene. Da bankene slo seg konkurse og stoppet og gi ut kreditt førte dette til at mange bedrifter ikke fikk den nødvendige kreditten for å opprettholde driften og ble dermed nødt til å si opp ansatte og legge ned driften. Dett gjorde at det på ett tidspunkt var ca. 25% arbeidsledighet og mye fattigdom.

Nasjonalisme side 149

Nasjonalisme kan virke både frigjørende og undertrykkende på flere måter, det viktigste for å virke frigjørende er at det skaper samhold og en felles drivkraft for en gruppe mennesker som dermed lettere kan jobbe mot ett felles mål, noe som i mange tilfeller vil være en slutt på undertrykkelse i forhold av kolonimakter eller liknende. Denne felles saken kommer av at en gruppe mennesker med likt eller ulikt utgangspunkt finner noe som gjelder hele eller mesteparten av gruppen som for eksempel tilhørighet til ett geografisk område, religiøse tro eller en felles historie som dermed kan brukes til å samle gruppen mennesker for å for eksempel danne en egen nasjonalstat. I andre tilfeller kan nasjonalisme virke undertrykkende ved at en gruppe mennesker med en nasjonalistisk følelse kan undertrykke minoriteter i sitt område eller ta over områder med svakerestilte grupper mennesker for deretter å undertrykke. Andre tilfeller kan være at forskjellige grupper med store motsetninger samles i en stat uten noen nasjonalistisk samhørighet der flere grupper kan prøve å undertrykke de andre gruppene for å fremme sin sak. Dette skjedde blant annet i Afrika mellom tutsi'ene og hutu'ene.
I Norge i dag vil jeg si at nasjonalismen har en mindre rolle enn den hadde på 1800-1900-tallet da det man gjorde ett stort poeng ut av å finne noe særegent norskt. Det har riktignok vært ett større oppbluss i media i det siste der man dyrker nasjonalismen, spesielt ved å finne frem til det erkenorske. Nasjonalismen i Norge blir gjerne trukket frem i forhold til økt innvandring der det gjerne påpekes at vi må holde på de norske verdiene og tradisjonene selv med økt innflytelse utenfra. Nasjonalismen spiller dermed fortsatt en rolle som noe det Norske folk kan forenes gjennom og i mange tilfeller brukes det også til integrering av innvandrere ved å skape felles verdier og interesser de deler med store deler av befolkningen.