Historie lekser uke 49

Oppgaver side 98

1.       Det at islam er en monoteistisk religion vil si at den baserer seg på en eneste og allmektig Gud.

2.       Den islamske tidsregningen startet da Muhammad flyttet til byen Medina i året 622.

3.       Noen av årsakene til at araberne kunne legge under seg store deler av verden på 600 og 700 tallet var fordi de andre rikene var svake og ikke regnet med ett angrep fra Arabia. At riket i tillegg ble samlet så raskt kan ha gjort at mange av dem ikke visste hvilken militær styrke de hadde heller.

4.       En Kalif var den øverste lederen av det arabiske storriket og stridene rundt dette kom av at Muhammad ikke hadde pekt ut noen kalifer og det var derfor mange som mente at bare direkte etterkommere etter Muhammad kunne bli kalif.

5.       Under Abbasid-kalifatet sin storhetstid hadde Islam en stor betydning for de vitenskapelige fremskrittene ved at det ble behov for bedre geografisk kunnskap og astronomi på grunn av Islams store utbredelse. Det ble også nødvendig med bedre matematiske kunnskaper til blant annet arv.

6.       De viktigste årsakene til at det Islamske storriket gikk under var at det ble indre strider på grunn av rikets store størrelse. I tillegg ble riket angrepet utenfra av andre makter som Mongolia.

7.       Det viktigste grunnlaget for makt og velstand i det vest-afrikanske riket var den store handelen med utlandet som ga mye rikdom innad i landet.

8.       Det var flere forskjellige forhold som bidro til å fremme handelen på India-havet. Blant disse var ett felles tale og skriftspråk viktige for å gjøre det enkelt å handle på tvers av landegrenser. De hadde også felles mynt og telle-enhet som forenklet handelen. I tillegg var klimaet godt til sjøfart som gjorde det enkelt å frakte varer over større distanser.

Historie lekser uke 46

Oppgave 1 side 133:

Begrepet om en europeisk middelalder kan ha noe for seg, men ikke med dagens negative assosiasjoner som følge av blant annet heksebrenningene og forfølgelsene av forskjellige grupper. Min mening er at hvis man tenker middelalderen som en tid som la grunnlaget for senere utvikling i blant renessansen, som står for mange opppdagelser, kan det være riktig å bruke et begrep som middelalderen. Dette på grunn av at tiden var en forberedelse til en større tid etter, men uten veldig betydningsfulle hendelser i seg selv.
Hvis begrepet europeisk middelalder ikke har noe for seg tror jeg den største grunnen til at det fortsatt brukes er en blanding av gamle vaner og uvitenhet blant flertallet da flertallet av befolkningen forbinder middelalderen med negative hendelser. Noe som igjen kan komme fra at det hadde en negativ betydning før i tiden. For å ta ett lignende eksempel kan vi se på planeten Pluto som ikke lenger vitenskapelig betegnes som en planet i vårt solsystem, men som ofte blir med på folkemunne.

Historie, i timen, 11.11.2011

Oppgaver side 132

1.       Perioden 400-600 har fått navnet folkevandringstid på grunn av at det var da det vestromerske riket gikk under og ble inntatt av germanske folkeslag.

2.       Det var biskopen i Roma som ble pave etter at han gjorde krav på en særstilling som den romerske kirkens øverste leder.

3.       Klostrene hadde mange oppgaver som å bevare den romerske skriftkulturen og andre skrifter fra antikken. I tillegg ble de brukt som misjonærer.

4.       Frankerne har fått en spesiell plass i historien på grunn av at de skapte et stort vesteuropeisk rike etter Romerriket. Dette riket ble utgangspunktet for dannelsen av Tyskland og Frankrike.

5.       Paven sin allianse med Frankerne hjalp paven da pavens områder ble truet på 700-tallet og Frankerne stilte som voktere av pavens land.

6.       Leilendinger var bønder som leide jord fra en godseier mot at de arbeidet for godseieren. Hoveri var pliktarbeid leilendingene gjorde sombetaling på godseierens mark. Stavnsbånd var regler om at leilendingene ikke fikk forlate godset eller landsbyen uten godseierens tillatelse. Dette var for at de ikke skulle rømme fra pliktene sine hos godseieren.

Historie lekse uke 44

Link til Jing:
http://screencast.com/t/6l1QYGrg

Historie Lekse uke 42

Likheter og ulikheter mellom den Romerske og den Athenske styresformen:

Likheter:

• Store folkeforsamlinger der alle kunne møte opp.
• Aristokratene (de høytstående i samfunnet) hadde mest innflytelse.
• Store sosiale og økonomiske forskjeller uten at det ble gjort mye for utjevning.
• Utvalgte embetsmenn.

Ulikheter:

• Embetsmennene var selvutnevnte i Romerriket, men ble fastsatt ved folkeavsteming i Athen.
• Mange av embetsvalgene i Athen ble gjort ved loddtrekning, mens de ble valgt blant kandidater i Roma.
• I Roma var det bare aristokratene som kunne være med i politikken, mens det var muligheter for alle i Athen.
• Athen opprettet ett råd med 500 borgere ved loddtrekning, mens det ikke skjedde noe lignende i Roma.
• da folkeforsamlingen i Athen fikk mer makt fikk også borgerne det, i Roma var det mest de høytstående som satt ved makten.

Historie Lekse uke 41

Greske nyvinningene innen kunst, kultur og vitenskap som er nenvt i kapittelet:
- Direkte demokrati der alle borgerne var med på å stemme over hver enkelt sak.
- Lagde lover som beskyttet bønder og andre deler av samfunnet.
- Det greske alfabetet som sannsynligvis ble dannet for å brukes i handelssammenhenger.
- Olympiaden ble opprettet som ett sted man kunne konkurrere i sport.
- Filosofer tok for seg "de vanskelige spørsmålene".
- Biologien ble grunnlagt av Grekeren Aristoteles etter at han forsket på planter.


Det punktet jeg mener har hatt mestbetydning for ettertida er demokrati da dette har utviklet og spredt seg til store deler av verden som har bidratt til levemåten og levestandarden til mennesker i alle samfunnsklasser.

Oppgaver side 72

1. 1.   Det ble mulig for mennesker og bo i Norge for ca. 15 000 år siden, etter at isen trakk seg tilbake etter istiden.

2.       2. De første menneskene i Norge levde som jegere og sankere.

3.      3.  Jordbruket kom til Norge ca. 4000 år f. Kr.

4.      4.  Bronse er hardere enn stein og kunne dermed brukes til å lage hardere redskaper og bedre våpen.

5.      5.  Ett langhus er ett hus som er stort nok til at en hel stamme kunne leve inne i samme hus, og i tillegg ha husdyr sammen med dem.

6.       6. Fordelene med jernet i motsetning til bronsen var at jernet var sterkere og lettere å utvinne enn bronse og kunne dermed brukes til å lage bedre redskaper.

7.       7. Tilgangen på jernredskaper førte til befolkningsøkning fordi det effektiviserte mattilgangen og ga økt trygghet til familiene.

8.       8. Vitnesbyrdene vi finner på at samfunnet ble mer lagdelt i jernalderen var at høytstående mennesker i samfunnet ble gravlagt med flere eiendeler enn andre og de hadde mer verdifulle eiendeler enn andre mennesker i samfunnet på den tiden.

9.      9. Noen av konsekvensene av jakten på romerne var at de fikk tilgang på bedre utstyr og redskaper, i tillegg endret samfunnet seg etter å ha sett hvordan romerne styrte. Samfunnet ble lagdelt og rikdom fikk mer å si enn før.

Historie Lekse uke 38

Jeg vil si de største styrkene til arkeologien er at de ved hjelp av moderne teknikker kan finne ut mye om det som skjedde i fortiden i bestemte områder. Dette blir gjort ved hjelp av for eksempel miljøet funnene ligger i og hjelper oss til å forstå hvordan menneskene før oss levde. Ved hjelp av moderne teknikker er det også lettere og sammenligne funn fra forskjellige områder og samfunnsklasser som kan fortelle oss mer om hvem som brukte funnene og hva bruksområdet var. 

De største svakhetene til arkeologien er at det er mange gjenstander som ikke bevares lenge nok til at de kan undersøkes. Dette gjør at vi bare vet noe om enkelte deler av samfunnet fordi vi ikke har funn som forteller om resten. I tillegg kan det være vanskelig og vite noe om hvordan samfunnet var organisert og fra hvilke samfunnsklasser funnene tilhørte. Det at det i mange tilfeller ikke finnes nedskrevne historier fra tidene betyr at det blir mye synsing fra arkeologene og at deler av historien kan endres avhengig av hvem som tolker den.

Historie, i timen, uke 37

Oppgaver side 25

      

       7. De første skriftsystemene ble brukt for ca. 5000 år siden og besto av tegninger som gjenga ett ord i motsetning til dagens skriftspråk der hvert tegn gjengir en lyd.

8.       8. Det var nødvendig for jorddyrkerne i Mesopotamia og organisere seg fordi de måtte sørge for at jordene fikk nok vann om våren og beskyttelse fra flom om høsten.

9.       9. I det egyptiske samfunnet var Faraoen både en konge og en gud, dette gjorde han til ett samlende symbol for hele befolkningen. Dette gjorde det vanskeligere å gjøre opprør mot Faraoen fordi han ble oppfattet som en gud.

10.   10. Grunnen til at vi ikke vet mer om Indus-sivilisasjonen er at forskerne ikke har klart å tyde skriftspråket de brukte. Dette gjør at vi ikke vet mye om sivilisasjonen eller religionen.

Historie Lekse uke 37

Jeg mener mange mennesker hadde det bedre for 20 000 år siden i forhold til i dag. Spesielt mennesker som i dag bor i utviklingsland, delvis fordi jorden var annerledes for 20 000 år siden, det var ikke like mye ørken som i dag og det var heller ikke like stor kamp om ressursene fordi det ikke levde like mange mennesker på jorden. Dette gjorde det veldig forskjellig fra i dag, ved at det ofte var nok mat til at man overlevde, med det var ikke den overfloden vi har i dag på grunn av manglende teknologi til å ta vare på eller konservere mat eller få nok mat til at man kunne ta vare på det. I tillegg var det diverse farer ved klimaet, ville dyr, sykdommer og fremmede grupper mennesker som ikke nødvendigvis gjorde det bedre å leve for 20 000 år siden.  Med dagens kamper om ressurser, naturkatastrofer, kriger og undertrykkende diktaturer er det nok mange mennesker som kunne hatt det bedre for 20 000 år siden, det finnes også mennesker som er blitt føtt 20 000 år for sent på grunn av interesser og meninger.  Men i dagens samfunn er det mange som ikke ville hatt det bedre for 20 000 år siden fordi de har det meget godt i dag, på grunn av tilgangen på teknologi, rikdom, moderne interesser som ikke ville vært mulig før i tiden og tryggheten av at man har mat og teknologi som gjør at man overlever i mange år.

Konklusjonen min blir dermed at menneskene for 20 000 år siden hadde det bedre enn mange mennesker har det i dagens samfunn med undertrykkelse og katastrofer. Andre derimot har det bedre nå på grunn av tryggheten og velferden deres samfunn og teknologi gir dem.

Sammendrag fra timen, 09,09.2011

Eurasia har vært området for de største teknologiske oppdagelsene og området med den største makten i form av store sivilisasjoner. Dette kom av at det er mange dyr og kornsorter, i tillegg til klimaet, som egner seg får husdyrhold og jordbruk. Det at kontinentet strekker seg fra øst til vest i motsetning til nord til sør gjorde at teknologier, kornsorter og husdyr kunne spres fra for eksempel Kina til Europa. Dette var mulig fordi klimaet var såpass likt at man kunne dyrke det samme over flere områder. Dette gjorde det lettere og grunnlegge store sivilisasjoner som gjør at man får store militære makter som legger resten av verden under seg og dermed sprer teknologiene sine. Med de store militære maktene spredde teknologier seg til store deler av verden og bidra til utviklingene i andre kontinenter. Med ekspedisjoner rundt i verden spredde også sykdommer og epidemier seg.

 Konklusjonen er at det er tydelig at naturen og geografien i verden har hatt mye å si når det gjelder byggingen av sivilisasjonen og hvem som dominerer verden.

Historie Lekse uke 36

Oppgaver side 25:
1: Evnen til å kontrollere omgivelsene man bor i, evnen til å kommunisere effektivt og evnen til effektiv problemløsning er noen særtrekk som er typiske for mennesker.
2: De første moderne menneskene utvandret 150 000 - 170 000 år siden.
3: Det første jordbruket oppsto i Midtøsten for ca. 12 000 år siden.
4:Fordelene med jordbruk i forhold til jakt og sanking var at man kunne holde seg på ett sted i tillegg til at man ikke var like sårbar for endringer i bestanden. Ulempene var at det var ett omfattende arbeid og holde ved like samtidig som man var mer sårbar for flom og lignende.
5:De første sivilisasjonene oppsto for ca. 5500 år siden ved elvene Eufrat og Tigris.
6: En sivilisasjon er ett samfunn med en sånn størrelse og spesialisering, innbyggerne i mellom at man kunne ha andre yrker enn jordbruker.

Hvorfor vi har Historie

Grunnen til at vi har historie på skolen er at vi skal vite hvordan verden var før i tida og hvordan den endte opp sånn den er. Dette hjelper oss å forstå dagens problemer i verden og hvordan samfunnet har utviklet seg gjennom tidene. Ved å lære historie får vi økt forståelse for hvordan menneskene før oss levde og hvordan de utviklet ferdigheter og kunnskaper som bidro til å utvikle samfunnet. Jeg tror også at ved å se på historien kan vi for eksempel hindre nye konflikter å oppstå ved at vi har informasjonen om lignende konflikter som har skjedd før.