Oppgaver side 183

1. Forfatterne Welhaven og Wergeland ville henholdsvis at man skulle beholde det danske skriftspråket for å beholde forbindelsen til dansk kultur og at man gradvis skulle utvikle dansk mot norsk ved å involvere norske ord og bøyinger.
2. Norsk bondeliv, bygdekulturen og den norske folkeånden er blant andre kunstuttrykk som ble brukt under nasjonalromantikken der man skulle se på det særnorske.
3. Under nasjonalromantikken endret norsk politikk angående utenlandske beboere i Norge seg fra å være inkluderende og støtte innvandring, til å forsøke å gjøre hele befolkningen inkludert samene mest mulig norske med så mye felles som mulig, i tillegg til ett sterkt ønske om en lojal befolkning.
4. En embetsmann er en person som arbeider for staten innenfor ett embete, for eksempel jus eller økonomi. Disse embetsmennene utgjorde flertallet i norsk politikk på 1800-tallet, med stor makt innenfor den kulturelle, økonomiske og sosiale eliten de var en del av.
5. Skoleloven i 1860 endret skolens oppgaver fra å skulle støtte opp mot kristen konfirmasjonsutdannelse til å inkludere mer allmennutdannende fag som historie og geografi i tillegg til lesing skriving og matte.
6. Motkulturer er en kultur som går i mot de offisielle embetsmennene og normene med ønsker om forandring. De motkulturene som sto sterkest på 1800-tallet var målbevegelsen, bondevennforeningene og lekmannsbevegelsen.
7. Statsrådsaken var så omstridt på grunn av embetsmennenes frykt for tap av egen makt hvis statsrådene skulle få anledning til å påvirke saker i regjeringen, i motsetning til at regjering var sterkt atskilt etter maktfordelingsprinsippet.
8. Innføringen av parlamentarismen i 1884 fikk store konsekvenser ved at embetsmennene mistet mye av sin makt i regjeringen og at velgerne og stortingsrepresentantene heretter ble organisert i politiske partier.
9. Unionsspørsmålet ble tatt opp til debatt i 1890-årene på grunn av krav fra Venstre om at Norge måtte få sin egen utenriksminister, egne handelskonsuler og kampen for å fjerne unionsmerket i det norske flagget.
10. Venstre og Høyre stilte seg på hver sin politiske side til unionen med Sverige, Høyre støttet union og kongen, mens Venstre ville att Norge skulle ha mer makt eller helst ikke være i unionen i det hele tatt.
11. Det ble holdt to folkeavstemminger i Norge i 1905, den første som gjorde at Norge gikk ut av unionen med Sverige og den andre som valgte at Norge skulle være ett monarki og ikke en republikk.

Lekse 26.10.12 : Hans Olav Lahlum om Amerikanske Presidenter

Hans Olav Lahlum hadde ett foredrag om Amerikanske presidenter der han snakket om amerikanske presidenter og deres side i tillegg til diverse andre fakta om deres liv. Lahlum startet med ett bilde av USA og da det var flere små stater og snakket om James Knox Polk som doblet det amerikanske territoriet etter krigen med Mexico, uten å bli husket for mye annet enn den fireårige perioden han satt som president. Lahlum snakket også om Warren G. Harding som ble nominert til presidentkandidat som ett kompromiss av det republikanske partiet etter at de ikke ble enige om noen annen kandidat. Da han døde tok visepresidenten hans, Calvin Coolidge, over. Calvin Coolidge var kjent for å være meget effektiv i talen og sa minst mulig. Lahlum fortalte historier om hvordan Calvin Coolidge fridde til sin kone og en annen historie fra ett middagsselskap der borddamen hadde veddet på at hun kunne få ham til å si mer enn tre ord den kvelden, og han Calvin Coolidge hadde svart med; “You lose”. Lahlum fortalte om hvordan Woodrow Wilson bestemte seg for å gå inn i første verdenskrig etter at Tyskland sendte ett telegram til Mexico med forespørsel om de kunne invadere USA. Woodrow Wilson var også en sterk pådriver for folkeforbundet som senere ble FN uten at Kongressen lot USA være medlem. Hans Olav Lahlum fortalte om alle de Amerikanske presidentene etter andre verdenskrig, blant annet om Franklin D. Roosevelt som styrte under den andre verdenskrig for så å dø i perioden. Etter dette tok hans visepresident, Harry S. Truman, over, uten å vite om framstillingen av atomvåpen, men som senere ga klarsignal til å slippe de over Hiroshima og Nagasaki. Dwight D. Eisenhower, generalen fra andre verdenskrig, stilte til valg med slagordet “I like Ike”, som spilte på kallenavnet hans, Ike. Vi fikk også høre om forskjellene på George H. W. Bush sin styremåte og George W. Bush sin styremåte, begge kjent for helt forskjellige ting trass i deres liknende utseende. Lahlum snakket om Bill Clinton og hvordan Lewinsky-skandalen påvirket perioden hans og hvordan han blir husket i ettertiden. En annen av historiene Hans Olav Lahlum fortalte var om visepresidentnominasjonen til Lyndon B. Johnson der han ble spurt av Kennedy-brødrene om han ville nomineres til visepresident uten at noen av dem hadde forventete at han skulle svare ja. Lyndon B. Johnson ble da også president etter attentatet mot John F. Kennedy.  Alt i alt var det ett veldig interessant foredrag preget av Hans Olav Lahlums engasjerte personlighet.

Test deg selv side 68

1. En demografisk krise er en kort periode med unormalt høye dødstall i en befolkning.
2. Dødeligheten i Norge sank i tidsrommet 1750-1850 på grunn av dett bedre og mer variert kosthold i tillegg til introduksjonen av kopper-vaksinen.
3. Potetdyrking ble så viktig i Norge fordi den inneholder veldig mye viktige næringsstoffer og den kunne gi opptil fire ganger så mye mat per areal som korn.
4. Vi kan si at befolkningsveksten førte til proletarisering i jordbrukssamfunnet på grunn av at det ble flere eiendomsløse selv om antallet selveiende gårdbrukere økte kraftig.
5. Befolkningsveksten etter 1815 førte ikke til krise og matmangel på grunn av ett økt og forbedret jordbruk og økt fiske i tillegg til at mange bønder valgte å dele opp gårdene sine.
6. Områdene det økte sildefisket etter 1809 fikk betydning for var eksport, fiskerinæringen og økt flytting til kyststrøkene.
7. Mangesysleriet kunne gi økonomisk trygghet for en familie ved at man jobbet innenfor uavhengige næringer som vil si at man for eksempel kunne prioritere fisket hvis det ble ett dårlig jordbruksår eller motsatt.
8. Det ble krise i trelastnæringen på 1800-tallet på grunn av Napoleonskrigene og  at eksporten til Storbritannia, det viktigste markedet for norsk trelast stanset nesten helt opp.  Dette førte til at hele næringen mistet inntekter og innflytelsen i samfunnet før det tok seg opp igjen i 1830-årene med eksport til land som Nederland og Frankrike.
9. Vi kan si at fødsel avgjorde menneskenes plassering i det norske samfunnet før 1850 fordi man ble født inn i en stand og det var veldig vanskelig og jobbe seg ut av denne standen med de økonomiske og sosiale ulempene det førte med seg.
10. Sekularisering vil si at adelen, autoriteter og religion får mindre plass i menneskers liv og man fokuserer mer på sine egne sterke og svake sider.

Oppsummering kapittel 3

I det førindustrielle Norge gikk man fra ingen vekst på 1700-tallet til massiv vekst på 1800-tallet. Årsakene til de mange demografiske krisene på 1700-tallet, var svikt i avlingene i store deler av Norge og uår i jordbruket. Dødeligheten i Norge sank på grunn av ett bedre og mer variert kosthold i tillegg til vaksineringen mot kopper. Den største virkningen av befolkningsveksten var at mange flyttet på seg på grunn av plassmangel og det førte også til nyrydding og proletarisering som vil si at bøndene delte opp gårdene sine og ble selveiende bønder, men det førte også til at flere ble eiendomsløse. Dette førte senere til omforming og vekst i jordbruket på grunn av befolkningsveksten. Sammen med befolkningsveksten og veksten i jordbruket kom også økende handel og bedre levestandard. Dette skjedde ved at store deler av produksjonen var rettet mot selvforsyning, men deler ble også solgt på markeder. Selv om jordbruket var den viktigste næringen i Norge var fiskerinæringen veldig viktig i store deler av landet og det ble gode tider for fiskerinæringen, spesielt da eksporten økte og prisene ble drevet opp. Fiskerbøndene ble den typiske kombinasjonen ved kysten, mens inne i landet kombinerte man jordbruk og skogbruk og mye av trelasten ble eksport til Europa. De norske stendene var embetsstanden, bondestanden og borgerskapet, det var på alle måter store forskjeller mellom de forskjellige stendene. Både økonomisk, kulturelt og sosialt. Embetsmennene var eliten og tilsvarende til andre lands adel, de fleste innbyggerne var i bondestanden og var på mange måter lavere stilt enn begge de andre stendene. Borgerskapet var den standen med størst forskjeller innad der det gikk fra velstående handelseiere ned til håndverksmestere og småhandlere. Med framveksten av en industriarbeiderklasse på 1800-tallet svekkes paternalismen samtidig som det foregår en sekularisering.

Historie til diskusjon side 29:

Økt industrialisering

Den økte industrialiseringen vi ser i mange land, spesielt i Asia og Sør-Amerika, kan føre til økt tilgang på varer og tjenester ved økt globalisering. De positive sidene ved dette blir nye økonomiske markeder og høyere levestandard for befolkningen i disse områdene. Det kan bedre utviklingen og utbredelsen av nye teknologier og produkter ved at de får ett større marked og flere firmaer som bidrar til utviklingen. De negative virkningene vil være ett større forbruk av mat og energi noe som kan føre til økt forurensing og større matmangel i verden. Økt industrialisering i områder med så mange mennesker kan gjøre problemene som allerede finnes i verden enda større, dette gjelder spesielt tilgangen på naturressurser som mat, rent vann, olje og lignende.  Jeg ser med blanding på denne utviklingen da det finnes på positive og negative sider og virkninger i tillegg til at det kan være ukjente konsekvenser ved økt globalisering vi ikke har hatt før. Med tanke på situasjonen verden er i nå, både med tanke på det økonomiske, men også hvis vi tenker på internasjonale og nasjonale konflikter, tilgangen til mat, naturressurser og miljøet heller jeg mer mot en pessimistisk tankegang hvis det ikke gjøres store endringer på alle disse sidene.

Historie 4.5.12

Oppgaver side 246

1. Det var viktig å finne sjøveien til India fordid et ville gjøre det lettere å drive handel med skip med Østen og ville åpne ett nytt marked for Europa. Spania ble med i dette kapppløpet på grunn av at de var ett rikt land med muligheten for å kolonisere og drive handel. Portugal ble startet på grunn av sin geografiske plassering atlanterhavet og muligheten for å drive handel.
2.  Han ga dem navnet indianere fordi han var fast bestemt på at han funnet sjøveien til India.
3. Spanjolene klarte å erobre så store områder på kort tid fordi de hadde en mer utviklet teknologi enn de innfødte og fikk hjelp av andre stammer for å ta rivaliserende stammer.

Historie 17.02.12

Oppgaver side 171:

1. Folkegruppene nordmenn, svensker og  dansker er folkegruppene som regnes som vikinger. De ulike gruppene dro henholdsvis til island, amerika, storbrittania og middelhavet, øst-europa, russland, svartehavet og kaspihavet, danskene reiste til frankrike, nord-europa og england.
2. De fire fasene vikingferdene kan deles inn i er:
1. Starten på vikintiden med angrepet på Lindisfarne.
2. Større organiserte hærer okkuperte med skipsflåter.
3. Vikingene begynte å bosette seg i okkuperte områder.
4. Nordiske konger ledet vikingferdene og okkuperte større områder.
3. Indre ekspansjon vil si at folketallet øker og dermed øker behovet for gårder og større deler av Norge ble bosatt. Ytre ekspansjon vil si at i takt med den økende indre ekspansjon kom behovet for å bosette seg og hente ressurser fra andre steder enn i Norge og derfor kommer vikingtoktene inn.
4. Noen årsaker til at vikingene dro ut var for å plyndre eller handle til seg nye varer og ressurser som de trengte på grunn av en økende indre ekspansjon. 
5. Rikssamling vil si at riket ble samlet under en felles tilhørighet og ett navn. Dette er det som senere førte til samlingen av Norge.

7. Kongene som fikk betydning for rikssamlingen var  Olav Tryggvason, som la store deler av landet under seg, og Olav Haraldsson som fullførte rikssamlingen og ble ett symbol etter sin død.
8. Olav den Hellige blir regnet som den fremste kristningskongen på grunn av at

Lekse uke 1

Til diskusjon side 117

Hvis Kina hadde utforsket større deler av verden med sine flåter og kolonisert i konkurranse med de svakere europeiske maktene kunne dette fått store konsekvenser, også for livet i dag. Kineserne var ett så utviklet og rikt land at de lett kunne fått kontrollen over store kolonier og dermed også spredt sine tanker og religioner til andre deler av verden i tillegg, til at de kunne blitt enda mektigere på verdensbasis. Dette kunne resultert i at Europa fikk mindre kontroll og makt. Med kinesernes kolonisering er det nærliggende og gå ut i fra at store deler av verden ville ligget lenger framme på teknologi enn det som var tilfellet på tiden, da kineserne var langt framme på teknologi i forhold til Europa og andre verdensdeler. Det er også en mulighet at dagens verden kunne hatt større teknologiske fremskritt enn det som er tilfellet i tillegg til at kinesisk kultur mest sannsynlig ville vært mer fremtredende, men også kunne vært annerledes enn det den er i dag på grunn av den gjensidige kontakten med resten av verden som kunne foregått.

Jeg synes dette gir devis innsikt i historien å diskutere problemstillinger som denne fordi man da tenker gjennom mulighetene på en annen måte enn ved og bare studere hva som virkelig har skjedd. På den annen side blir det mye spekulering i denne typen diskusjoner i motsetning til studering av reelle fakta.