Mellomkrigstiden

Mellomkrigstiden i USA var preget av to vidt forskjellige og kontrastfulle perioder der man startet med de "Roaring twenties" som med økt velstand blant vanlige amerikanere ga økt optimisme på fremtiden. Dette følges deretter av det store børskrakket i 1929 som ga ett tiår med desperasjon, høy arbeidsløshet og fattigdom. I det "roaring twenties" fikk man mer penger å rutte med ved at alle industrier opplevde kraftig vekst og kunne dermed øke lønningene uten at prisene for tjenester og varer økte i like høy grad.  Dette fulgtes av at bankene velvillig ga ut lån med dårlig sikkerhet som førte til at mange spekulerte på børsen med lånte penger. Etter krakket i 1929 begynte bankene å kreve inn lånene de hadde gitt ut, mange av lånene kunne ikke lånetakerne betale og bankene tvangssolgte derfor mange eiendommer. Dette førte igjen til at mange ville ta ut pengene de hadde spart opp i banker da de så at bankene tapte penger og mange av bankene slo seg selv konkurs fordi de ikke kunne utbetale alle sparepengene. Da bankene slo seg konkurse og stoppet og gi ut kreditt førte dette til at mange bedrifter ikke fikk den nødvendige kreditten for å opprettholde driften og ble dermed nødt til å si opp ansatte og legge ned driften. Dett gjorde at det på ett tidspunkt var ca. 25% arbeidsledighet og mye fattigdom.